Finnmarksvidda

17.-26. Aug 2011

(Dette er ingen turrapport, men mer en kort oppsummering av turen. Det ligger en link til en liten videorapport nederst på siden.)

Onsdag ettermiddag 17. Aug sto Buddy og jeg alene igjen ved E6 på Stabbursneset ved Porsangerfjorden, temmelig nøyaktig to år etter vår første tur over Finnmarksvidda.

Den turen ga virkelig mersmak og fristet til gjentakelse.

De øde viddene og det rolige terrenget innbyr til gode naturopplevelser og mulighet til å være helt alene i ukevis.

Jeg hadde samme startsted og mål som for to år siden, men la ruta litt lenger vest og nord denne gangen. (se rutekart)

 
Grovt kart over ruta. (Grønn strek)

Dag 1 til 3.

Dag 4 til 6.

Dag 7 til 9.

De første dagene gikk vi oppe i de øde fjellområdene sør for Stabbursdalen. Stabburselva krysset vi rett nord for utoset fra Bohkosjávri. Herfra gikk kursen rett mot vest og fjellområdet Seainnos (her var det godt fiske).

Etter noen dager der gikk kursen mer mot sørvest, forbi Flatvannet (Duolbajávri), øst for Trangdalstoppen og videre vestover på Hellefjellet (Ráktoaivi) før vi slapp oss ned mot Alta lengst vest på Store Borras fjellet.

Da vi slo leir dag to ved Corvosjávri, gikk det opp for meg at matrasjonene var i overkant snaue. Dette var delvis planlagt for å skape litt ekstra spenning rundt det å faktisk måtte skaffe mat underveis. Men da jeg hadde “vareopptelling” i matposen fant jeg ut at maten kun rakk til fire dager!! Turen skulle vare i ni til ti dager.
Vet ikke helt hva jeg tenkte på under pakkingen, men det var litt vell snaut.

Jeg hadde to valg:

1.Fortsette turen som planlagt mot vest og håpe på godt fiske og mye bær.

2. Legge kursen mot sør og Lakselv, ende turen der forså og ta buss tilbake til Alta.

Det siste alternativet var ikke fristende og hadde vært en solid nedtur.

Jeg bestemte meg for å fortsette som planlagt.

Det ble nødvendig med streng rasjonering.
Den opprinnelige dags rasjonen på 3 dl havregrøt og en sjokolade ble delt i to.

Jeg skal ærlig innrømme at det var en liten utfordring.

De første dagene var det nesten ikke fisk å få. Først da vi hadde krysset Stabbursdalen ble det fart i fisken og dag seks kunne jeg endelig slippe opp litt på rasjoneringen.

En kan kanskje kalle dette litt dumdristig og uforsiktig. Jeg pleier alltid å pakke mat for et par dager mer enn turens planlagte varighet, men denne gangen ville jeg prøve å “legge en ekstra stein i skoen” for å kjenne litt på hvordan kropp og sinn reagerte på langvarig sult kombinert med fysisk aktivitet.
Jeg gikk ned noen kilo på denne turen, men led ingen nød.
Mestringsfølelsen og lærdommen av en slik erfaring er enorm.

Vi kom trygt frem til Alta på ettermiddagen fredag 26. Aug.

Her sjekket jeg inn på hotell Nordlys hvor Buddy og jeg nøt hvite laken og deilig mat et par dager før vi tok flyet hjem.

Selv om denne turen gikk i noenlunde samme område som i 2009 var det en helt annen opplevelse og helt andre erfaringer denne gangen.

Som sist møtte jeg ikke ett eneste menneske fra jeg hoppet av bussen ved Porsangerfjorden til jeg kom ned til de første husene ved Alta.

Finnmarksvidda fortsetter og imponere!!

En liten video rapport:

http://youtu.be/qEvjUEG8ORk