Med ski
og
pulk
gjennom
Rogens naturreservat
og
Femundsmarka
13.-17. Apr 2010

Grov oversikt over ruta.

 

Våren har endelig satt sitt grep om de lavereliggende områdene på Østlandet etter en lang, kald og snørik vinter. Jeg må ærlig innrømme at da jeg tok frem bunken med kart for og finne meg et område for denne turen, var det fot- tur i skogen eller en rolig kanotur på ett lite skogsvann som fristet mest.


Men tilfeldigvis var det kartet over Rogen og Femundsmarka som lå øverst i bunken, og de ble derfor studert først. Dette vannvittig store fredede villmarksområde med alle små og store vann, ville fjell og lune furuskoger fristet veldig. Valget var enkelt; Frem med ski og pulk igjen. Det blir Rogens naturreservar og Femundsmarka!


Dag 1

 

Startstedet for turen ble Käringsjövallen. Her er en stor fin parkeringsplass med informasjon om område og et naturlig startsted for skitur vestover mot Rogen. Her starter også skuterleden som går helt ned til Grövelsjön.


Klokka var blitt nærmere to da Buddy og jeg endelig kunne legge ivei vestover og inn i naturen.

Været var strålende og den vellkjente følelsen av forventning og glede som alltid kommer i starten av en tur satt seg i kroppen.

Føret var helt topp, men hadde det ikke vært for skuterleden tror jeg ikke det hadde vært mulig å forflytte seg på ski her. Så fort man fikk en ski eller en stav på utsiden av sporet stoppet den ikke før den traff skogbunnen en meter under.

Utenfor skuterleden var snøen bløt og løs. Noe positivt er det med skuterene også....

 

Rogens naturresrvat ble værnet samme året som undertegnede ble født, 1976. Dette var før man hadde rukket å bygge veier eller drive utstrakt skogsdrift. Derfor er Femundsmarka og Rogen praktisk talt fri for menneskelige inngrep av den dramatiske sorten, her er kun en og annen tømmerkoie og en håndfull merkede stier.

 

Vi  paserte vannet Vinganjaevrie hvor vi hadde en liten kano tur for to år siden og videre vestover, gjennom skog og over morene rygger til vi endelig kom ned til Rogen.

Ved Rogenstugan traff jeg to hyggelige svenske biologer som jobbet med et prosjekt som går utpå og lage et felles informasjons opplegg for Rogen naturreservat og Femundsmarka. Det skal altså settes opp informasjons stasjoner for hele område på begge sider av grensen ved de mest brukte innfallsportene samt et felles rutenett pluss mye mer. Dette er et utrolig spennede prosjekt som det blir morro og følge i tiden fremover.

Her ved Vinganjaevrie startet kanoturen jeg hadde i 2008. Den gangen ble jeg stoppet av is, nå er isen redningen.

Rogen. Bilde mot nordvest.

Etter en liten skål på trappen utenfor Rogenstugan, fortsatte jeg over Rogen for å slå leir for kvelden. Ved utløpet av Bredån som renner fra Bredåsjön og ut i Rogen ligger det en gapahuk som ble leirplassen denne første natten.


Gapahuken ved Bredån er godt over gjennomsnittet i standard. Her kan fint tre persjoner få soveplass på benkene.

 I Rogens naturreservat er det ikke lov og brenne bål hvorsomhelst. Her må man holde seg til de tilrettelagte leirplassene. Fordelen er at det er tilkjørt ved og ferdig opparbeidede ildsteder så en slipper å bakse med det. Bakdelen er vell kansje at den store frihetsfølelsen av å være i alene i villmarka kansje forsvinner litt da faren/muligheten for at det kan bli mye traffikk rundt disse plassene er stor, ihvertfall i høysesongen. Men nå på denne tiden av året er ikke det noe problem.

Dag 2

 Etter en god natts søvn på brisken i huken la vi i vei videre i retning vest. Begynte å gå i åtte tiden på morgenen for å dra nytte av morgenskaren. Nå kunne jeg gå hvor jeg ville. Snøen bar overallt.

Etter et par kilometer kom vi ut på Bredåsjön. Dette er det nest største vannet i reservatet etter Rogen. På vest siden av vannet kunne jeg se et titalls mennesker med skutere som fisket. Jeg hadde med isborr og to pilkestikker, så jeg tok fem min. og en kaffe mens Maggotten fikk godgjøre seg på Bredåsjöens dyp. Uten resultat.

Skaren var solid og fin å gå på så tidlig på morran. Men man må ha øya med seg når man går. Plutselig er det åpent vann forran og da gjelder det å kunne stoppe i tide.

Bildet er tatt fra en morenerygg helt øst i Bredåsjön, mot vest.

Jeg ga fisket ett halvhjertet forsøk på Bredåsjön. Ikke et napp.....

 I og med at det er lov og kjøre skuter på denne siden av grensen, er det litt vannskelig å få den helt store roen. Man sitter i ro og mak i egene tanker og plutselig suser det en skuter forbi i 100 kmt. Roen er borte.

Jeg bestemte meg for og sette kursen nordover i rettning Norskegrensen og Femundsmarka.

Vi krysset grensen rett øst for lille Vonsjøen. Roen senket seg mer og mer ettervert som vi kom vekk fra grensen. Vi slo leir på en odde nord i lille Vonsjøen.

Vi krysset grensen på grønn sone. Ikke en toller å se.......

Bilde vestover fra Litle Vonsjøen. Litlevonsjøvola i forgrunnen og Kratlvola i bakgrunnen.

Vi slo ler på en bar morene rygg øst i L.Vonsjøen. Greit å ha en liten duk å krype under når det er nedbør i luften.

Fisket ble det så som så med på denne turen. Jeg hadde med to pilkestikker, begge med blink. Fisket med maggot og mark. Av en eller annen grunn fikk jeg utelukkende Harr på marken og Abbor på maggoten.

 Dag tre var det endelig på tide og trekke seg inn i de mest sentrale områdene i Femundsmarka.
 
Vi satt kursen gjennom skogen mot Storfisktjønnan. Her ble det fin Abbor, nok til middag og kveldsmat.

Etterhvert dreide vi kursen mer mot nord og etter en stund kom vi opp til Storrundhåen. Her er det folksomt sommerstid. Kanoturister som enten skal opp eller ned Røavassdraget. Nå, i midten av April virker det som jeg har hele dette omeråde helt for meg selv. Har ikke sett tegn til menneskeliv etter jeg passerte grensen.
Klokka er halv seks på morgenen. Åpner øynene etter en god natts søvn og ser rett inn i dette.... Jeg klarer ikke å beskrive den følelsen, det må bare oppleves......

Dag 3

Skogsområde mellom L.Vonsjøen og Storfisktjønnan er lettgått, spesiellt vinterstid.

Sommeren er noen km unna enda. Men den kommer!!

Den første fine Abboren er tatt i Storfisktjønnan. Det ble mange fler, nok til middag og kveldsmat.

 I Røavassdraget er det stedvis sterk strøm og isen er dårlig enkelte steder her. Ved utosene var det åpent vann. Jeg holdt meg tett intil land for og slippe en eventuell iskald overaskelse.

Da vi kom opp til Rogshåen helt øverst i vassdraget satt jeg kusen mot Reva. Her vet jeg det skal ligge en liten koie som står åpen for folk som måtte reke forbi.

Storrundhåen ligger forran meg, behagelig folketom. Her kan det være rellativt folksomt sommerstid.

De mange urgammle, forvridde tørrfuruene står som forsteinede hekser rundt i landskapet.

Rogshåen med Rogsvola bak til høyre. Et kjent og kjært område for mange.

Vi har kommet til Svenskegrensen og ser sydover i Rogen.

Det har sluddet og regnet hele dagen, så tanken på å komme seg i inn i en lun varm koie og få tørket utstyr og kæll fristet.

Jeg annkom den utrolig sjarmerende villmarks koia utpå ettermiddagen. Den så folketom ut da jeg først så den, men da jeg åpnet døra og kikket inn, sto det et par tursekker der og litt annet stasj til tørk. «Ja ja, det blir nok en natt ute i skogen i natt også» sa jeg til Buddy som også hadde gledet seg til en natt på en varm madrass.

Den lille koia Reva ligger helt på grensen mellom Norge og Sverige rett øst for elva med samme navn. Reva renner rolig ned fra Revsjøen i nord til Rogen i sør.

Mens jeg sto og tenkte på hvor jeg skulle tilbringe natten kom det to damer gående på ski. De hadde vært en liten tur og fisket i bekken på nordsiden av koia og var nå på vei tilbake. De var på tur fra Grövelsjöen til Tänndalen og gikk fra hytte til hytte. Det viste seg at de bare var på dagstur hit til Reva og at de skulle tilbringe natten på Skedbrostugan som ligger ca 6 km nord øst for Reva. Det betydda at koia alikevell var ledig.


Før de gikk fikk de låne noe av fiskeutstyret mitt og vi fisket litt på vannet rett nedenfor koia. De fortalte litt om turen sin; De hadde startet fra STF (Svenske turistforeningen) sin hytte ved Grövelsjön, gått over fjellet via Hävlingstugan til Rogenstugan. Videre til Skedbrostugan og tilslutt over Rödfjellet til Tänndalen. Dette er en god tur og en fin rute og følge vist du vill gå fra hytte til hytte i Rogens naturreservat.

De fikk to fine Harr før de la ivei tilbake. Undertegnede fikk ingen..... Men de ga meg en av fiskene som takk for lånet av fiskeutstyret og sammen med de Abborrene jeg fikk tidliger på dagen ble det en god middag.


Utenfor koia var det stablet store staurer av Gran og Furu og det var bare å gå til med sagen og øksa og hogge nok ved til en varm og fin kveld i lune omgivelser.

Buddy var ikke sein med å finne seg en plass på den ene av de tre briskene og krølle seg sammen til en ball. Han sovnet tungt inn mens varmen fra den lille ovnen spredte seg i rommet. Utenfor blåste det opp med tette snøbyger fre Nord. Det knaket i de kraftige tømmerveggene, men inne var det lunt og godt å være. Det ble en kveld av de skjeldene!

Lesing i hytte boken er alltid morro.

Mer bonderomantiskt får du det ikke. Mangler bare en ferm buddeie som lokker på buskapen på utsiden...

Da jeg våknet etter en nydelig natt i dyp søvn hadde været ute roet seg og over kaffen på det lille bordet bestemte jeg meg for å ta en dagstur nordover langs vestsiden av Reva og Revsjøen for og ta hjertet av Femundsmarka i nærmer øyesyn.
 
Men rett før vi skulle gå frisket vinden til og det kom tette snøbyger drivende fra Nord.

Men etter to kubber med ved i ovnen og tre kaffekopper klarnet det opp.

Med bare det mest nødvendige utsyret for en dags-tur i pulken la vi i vei. Resten av utsyret lot jeg stå igjen i koia ferdig pakket. For hvist det var slik at det kom folk hit iløpet av dagen som ville bruke koia, måtte jeg ut.
Pulken er pakket for en dagstur norover mot område rundt Styggsjøan, men været sier ifra at det er best jeg venter litt og roer ned med en god kopp kaffe. Ingen hast.

Grov oversikt over ruta jeg gikk på dagsturen.

Det var nå betydelig kaldere en tidligere på turen og skaren bar overallt. Vi gikk nordover langs vestsiden av Reva og Revsjøen før vi dreide av mot sørvest i retning Styggsjøan.

Det var fint og gå på ski her, men man må ha øya med seg. Plutselig, uten forvarsel har du åpent vann forran deg. Det er det som er litt skummelt med denne årstiden. Isen var i snitt rundt 50 cm tykk på de fleste vanna, men i områder med mye strøm var det lite eller ingen is.

Områder med åpent vann er det mange av på denne årstiden. Det gjelder virkelig å ha øya med seg!!

Områdene runt Revsjøen og Styggsjøan er åpent og villt. Bilde tatt øst for Revsjøen mot nordvest.

Vi tok en kafferast i en av vikene nord i Styggsjøan før jeg satt kursen tilbake. Dette område er virkelig en pærle! Den umiddelbare nærheten med både snaufjell og lun Furuskog er bare helt fantastisk!!


Lusj tid ved Styggsjøen.

Storsvuku i det fjerne.

Flenskampen som ligger på vestsiden av Femunden ca 20 km unna sees i bakgrunnen.

Jeg fant koia folketom da vi kom tilbake utpå ettermiddagen. Ikke et menneske hadde vært her iløpet av dagen. Ingen nye spor i snøen. Det betydde enda en natt i koia.
Fiske på isen uten for koia. Harr og Abbor til kveldsmat idag også.

Dag 5

Dag fem forlot vi koia. Med et «på gjensyn» satte vi kursen mot sør og Rogen. Den store sjøen lå forran Buddy og meg som en enorm hvit vidde med ubeskrivelig flott natur på alle kanter. Solen skinte og et lite vinndrag fra nord gjorde turen over det store vannet til en drøm.

Da vi kom på høyde med Kläppnäset omtrent halveis blåste det kraftig opp, så det var bare å stå oppreist og seile med vinden sørover.


Nå sto kryssingen av Rogen for tur. Rogen er stor ca 20 km fra nord til sør.

Når forholdene stemmer er det en stor naturopplevelse og gå over Rogen. Men er været på den vrange siden, kan det bli allt annet enn hyggelig og gå over her.

Fremme ved Rogenstugan. Øvre del av Røa sees som en tynn strek i bakgrunnen.

Fra Rogenstugan var det bare å følge den ca 8 km lange leden tilbake til Kärringsjövallen.

Dette var en en fin tur uten noe form for ansrengelser eller stress. Det er rellativt lett og forflytte seg på ski, også i Femundsmarka forutsatt at man bruker øynene og ser etter de naturlige ledelinjene i landskapet. På Svensk side kan man enklest følge skuterledene og de markede løypene, men på Norsk side må man bruke skaren (vist det er det) eller holde seg på eller i nærheten av de mange vanna, hvor snøen stort sett på denne tiden av året er smeltet bort.
God tur!!

Her er et videoklipp fra turen.
(Beklager musikken. Jeg fant ikke noe annet i farten...)


http://www.youtube.com/watch?v=eG3VudqW_i0