Imingfjell
 
13.-16. Januar

2010

13/1 10.

For tredje gang på like mange år står Buddy og jeg klar for tur med utgangspunkt på Imingfjell.
Dette er et fint utgangspunkt for turer på Hardangervidda, spesielt på vinterern da det er helårsvei helt opp til turistheimen som ligger på ca 1050 moh. Her er gode parkeringsmuliheter og merkede løyper både sommer og vinter for dem som liker det. (vintermerkingen er som regel på plass fra begynnelsen av Marsj)

Planen for denne turen er som vanlig så enkel som mulig; loffe rundt på vidda i tre fire dager og nyte vinterfjellet.

Første gangen jeg var her i Februar 2008. (bilder mm ligger under "Hardangervidda 2008" siden) Da gikk kusren over Sønstevann og vidre vestover retning Mår.
Andre gangen gikk turen mer mot sør og Vegglifjell, Da var jo et naturlig valg av rute for denne turen mot nordvest.

Kartutsnitt av ruta.

Vi gikk på silkeføre i retning Buvatn, som ligger noen km nord for Sønstevann. Været var kaldt og disig og vi slo leir etter to timer på en høyde nord for Buvatn.
Oversikt.

Vi gikk på silkeføre i retning Buvatn, som ligger noen km nord for Sønstevann. Været var kaldt og disig og vi slo leir etter to timer på en høyde nord for Buvatn.

14/1 10

Det var 15 minus, tåke og stille vær da jeg gløttet ut av teltet på morgnen.
Smeltet snø, fylte opp termosen, pakket ned leieren og vi var klare for dagen.

Jeg var veldig i tvil om Buddy skulle få være med på denne turen pga av kulden. Han har tynn pels noen steder og er derfor ikke så godt rustet mot kulden, men jeg tok kjangsen og tok han med. Han fikk på seg et dekken og virket veldig fornøyd da vi la i vei. 
Det rimet litt i barten, men Buddy har vært ute en vinternatt før og var klar for vinterfjellet. Hvertfall fåreløpig......

Vi fortsatte mot nordvest i lett stigning. Været var rolig, men den tette tåken gjorde at alle konturer forsvant og navigeringen ble litt krevende, men utpå dagen klarnet det opp akkurat nok til å få et glimt av den nydlige naturen som omkranset oss.

 

Utpå dagen la vi kursen mer mot vest, mellom Skinnuten og Synhovdnuten. Vi var nå oppe på ca 1260 moh og terenget flatet noe ut. Snøen hadde et tynt skare lag som så vidt holdt meg oppe med ski på, men værre var det for Byddy som stadig sank igjennom den dype snøen og måtte bakse fælt for og holde følge. Dekkene hans fylte seg med snø og dannet ett tykt islag mellom den og kroppen hans noe som gjorde at jeg tok det av. Han begynte å bli lei og sliten. Stadig måtte jeg stoppe og grave is ut av potene hans. Var kansje ikke så lurt å ta han med alikevell...

Buddy ble sliten, kald og lei utpå dagen, men han sto godt på.

Vi slo leir v på en høyde nordøst for Tyrhovdnuten. Været klarnet etterhvert helt opp det ble beinkaldt klart vær.

Leieren er satt. Buddy er pakket godt inn i en sovepose og sover i teltet mens jeg nyter den storslåtte naturen som plutselig åpenbarer seg idet det klarner opp.

15/1 10

Det var 22 minus og tindrende klart vær da vi sto  klare til å gå videre denne dagen. Buddy var kviknet til litt og var i kjempe form. 

Vi la kursen mot vest, mot Langetjønne. Her la vi kursen mer mot sørvest. 
Pga problemene med Buddy kuttet jeg ned den planlagte ruten med en dag. Planen var nå å sette kursen mot Smågådalen.    

Buddy var i bedre form denne dagen, men 22 minusgrader og en litt sur vind fra øst er nok litt i meste laget for en Labrador. "Om jeg bare hadde vært en Husky" tenkte Buddy....

Det er en stor opplevelse å få gå alene på slike urørte, hvite og uendlige vidder.

Vi hadde nå kurs mot Smågådalen. Været var fortsatt klart og fint, men i Vest bygget det seg opp med store svarte skyer som kom faretruende fort i retnig meg.

 Jeg har sett slike skyer før. I 2008 hadde jeg samme klare været som nå, det var vest for Sønstevann, plutselig kom det farende skyer fra vest som gjorde overgangen fra rolig vær og full kontroll til storm, snøfokk og et lite helvete til en stor utfordring.

På kartet så jeg at det kom til å bli bratt ned til Smågådalen. Høyde forskjellen er på ca 120 mtr og jeg er ikke kjent i området så jeg ba en stille bønn om at været holdt seg rolig til vi var trygt nede i dalen. Det var fortsatt ca 7 km igjen.
Mørke skyer bygger seg opp i vest. Ikke et godt tegn.

Overgangen fra sol og rolig vær til skygge og tiltagende vind setter igang blodpumpa. Hvor ille blir det denne gangen tro......

Vi rakk akkurat og komme oss ned fjellet og ned i dalen for det braket løs. Det var på hengende håret. Der var bratt og steinete ned fra fjellet og å stå ned der i tett snefokk og dårlig sikt hadde vært mildt sagt farlig.

Ingen skal komme å si at villmarkslivet er kjedelig!


Selv om klokken ikke var mer en halv tre, slo jeg opp teltet nede i dalen og kokte litt kaff mens vi så ann været.
Det værste ga seg etter halvannen time så pakket jeg sammen og fortsatte noen km ned dalen i retnig Vikvatn hvor vi slo leir for kvelden.
Leir ved Vikvatn.

16/1 10

Det var lett snedrev og kulig fra Øst da jeg tittet ut av teltet denne morgnen. Det betydde motvind hele veien de 1,6 milene som gjensto før vi var tilbake ved utgangspunktet.
Det var kommet tredve cm snø iløpet av natten noe som ikke akkurat gjorde forflytningen enklere.

Buddy var litt seig å få igang på fomiddagen, men da han fikk færten av en stor reinsdyrflokk utpå dagen kviknet han til.

Dette ble en sur og tung dag. Motvind, tåke, løs snø og snefokk gir ikke akkurat næring til trivselen, men det er natur. Slik er det. Det er bare å gjøre det beste ut av det og prøve å tenke positivt. Det er ikke vannskelig tross allt.

Vi annkom Imingfjell turistheim utpå ettermiddagen og Byddy var ikke sein med å hoppe inn i bilen å legge seg tett intil varmeapparatet. Det ble nok litt på kanten for han dette, men han ville ikke vært det foruten heller tror jeg...........

Endelig noen lekekammerater!!

Vill dere ikke leke med meg..?...?..

Jeg er bare snill jeg altså.....lover ikke å bite..ikke så mye i hvertfall....

Bra jobba Buddy! Nok en gang.

Her er en video snutt fra turen:

http://www.youtube.com/watch?v=QXCOgQDNb_c