Litt generell info

(Turbesrkivelsen fra min tur ligger på neste side.)

Finnmarksvidda, enorm og eksotisk!

Den enorme Finnmarksvidda dekker ca 36% av Finnmark fylke og har et areal på 22 000 km², og er med det en av de største fjellviddene i Norge. Den ligger i de 4 kommunene Alta, Kautokeino, Karasjok og Porsanger.

Vidda ligger på 3-500 høydemeter over havet og består for det meste av åpent landskap med lave åser, bjørkeskog, myrer og vann. Området kan på vinters tid ha svært lave temperaturer, og er målt til under 50 minusgrader. Samene har vidda (Finnmárkkoduottar på Samisk) som del av sitt kjerneområde.

Finnmarksvidda er et eldorado for oss som liker å være alene i villmarka. Siden området er så stort og øde, kan du risikere å gå i dagesvis uten å møte andre mennesker(pass deg dog for den sagnomsuste myggen på sommeren..). Fisket er ypperlig og du har muligheter til å gjøre storfangst på ørret og røye i utallige vann og elver.  
Du finner to Nasjonalparker her; Øvre Anarjóhka og Stabbursdalen.

STABBURSDALEN NASJONALPARK

Stabbursdalen nasjonalpark ble opprettet i 1970, og utvidet i 2002. Dagens nasjonalpark er på 746,9 km2.

Stabbursdalen landskapsvernområde strekker seg fra nasjonalparkens østgrense mot Porsangerfjorden og er på 189,1 km2.


VERDENS NORDLIGSTE FURUSKOG

I Stabbursdalen vokser verdens nordligste furuskog med opptil 500 år gamle trær. Furuskogen er nordligste utpost for flere fuglearter, og er en sårbar naturperle i et karrig landskap.

ET LANDSKAP FORMET AV IS OG BREELVER

I Stabbursdalen nasjonalpark finnes mange av Finnmarks typiske landskapsformer: karrig høgfjell og åpne vidder, trange elvegjel, fjellbjørkeskog og furumoer.

Stabburselva har et variert løp gjennom nasjonalparken, der stryk og fosser veksler med dype kulper. I det stilleflytende partiet Luoppal, danner elva innsjølignende bukter.

I sørøst reiser det karrige høyfjellsområdet Gaissene seg, mens landskapet i nord og vest har et mer avrundet viddepreg.

Stabbursdalen er rik på spor fra isavsmeltingen. Ved slutten av siste istid for ti tusen år siden, flommet store breelver fra sør og vest, først under isen, senere fra isfronten i sør. Det mektige gjelet Rávttošavži i hoveddalen og flere gjel i sidedalene ble gravd ut av smeltevannet. Breelvene førte med seg store grusmasser som ble avsatt i et grusdelta ned mot Porsangerfjorden. Her kan mange av istidens spor avleses i terrenget. Etter istiden har Stabburselva gravd seg ned i grusmassene og former fortsatt det storslåtte terrasselandskapet.

FURUSKOG I KARRIG NATUR

I varmeperioden for ca 7 500 - 5 000 år siden, hadde Finnmark sammenhengende furuskogbelter som strakte seg fra innlandet langs dalførene og fjordene helt ut til kysten. Da klimaet ble kaldere, trakk skogen seg tilbake, men holdt stand i enkelte lune dalfører, slik som Stabbursdalen. Vern av verdens nordligste furuskog er et av de viktigste formålene med nasjonalparken.

Furuskogen er åpen med lave, buskete trær. Trærne vokser langsomt her nord, og er utsatt for frost- og vindskader. Tørt og karrig jordsmonn gir lite næring til plantelivet og bidrar til en fattig undervegetasjon av lav og lyng.

I kontrast til den karrige naturen, ligger Luoppalområdet som en frodig våtmarksoase. Langs elva står starr- og vierbelter omkranset av vakker furuskog. Området har et rikt fugleliv og er viktig som hekkeplass, spesielt for andefugler. Hule trær i den gamle furuskogen gir reirplass for hullrugere som kvinand og laksand. Flere fuglearter bl.a. orrfugl og fiskeørn, har sitt nordligste leveområde i Stabbursdalen.