Fra Imingfjell til Austre Søltjønne.

      25.-27.Feb.2008

Jeg hadde egentlig store planer om å gå hele Hardangervidda på langs denne vinteren. Det ble utsatt og utsatt pga dårlig vær. Men jeg fikk til en liten tredagers tur. Bedre enn ingenting.

Turen startet fra Imingfjell,nermere bestemt i østenden av Sønstevatn. Dette er helt øst på vidda,omtrent midt på. Jeg ble posetivt overasket over stedet. Et yppelig utgangspunkt for korte og lengre turer på fjellet med fine adkomst muliheter hele året. Veien blir nemelig brøytet helt opp om vinteren. 
 Det blåste friskt da vi gikk ut av bilen. Buddy kviet seg litt,men det tok ikke lang tid før han hoppet rundt i snøen og moste mulen inn i snøfonnene.
Kl 1410 var vi klare til å gå. Spente på skiene å huket på pulken og turen kunne begynne.
Vi la kursen mot vest over Sønstevatn. Vannet ligger på 1060moh og er ca 8km langt. Vi fikk vinden rett i trynet hele veien over så det gikk ikke fort. Vi snirklet oss avgårde og ankom fastlandet på vest siden ca kl 1700.
Her slo vi leir. Dette var den første turen med det nye vinterteltet mitt. Det er et Helsport Svalbard 3 telt.
Ett romslig og svært vindstabilt telt med gode luftemuliheter og storm matter rundt hele som standard. Det skulle vise seg at jeg fikk god bruk for de ettervært.
     Det blåste en god vestlig kuling da vi slo leir,og Buddy var glad da han endelig kunne krype inn i le i forteltet. Været var svært skiftende fra sol til snøfokk på under en time.
Søstevatn i vinterdrakt.

Den første leieren i vest enden av Sønstevatn. Buddy var ikke sien med å komme seg i le for den sure vinden. Han skimtes såvidt i forteltet.

Natten gikk smertefritt og vi sov godt. Våknet kl syv og var pakket og klar til å gå 0845. Det tar sin tid når man må smelte snø til både Buddy og meg.
Vi forsatte videre vestover i Imingdalen. Flatt innover tilogmed Vikvatn. Herfra begyner det å stige jamt og trutt oppover. Litt snøfall kombinert med mye vind hele natten hadde gjort at snøen hadde fonnet seg en del steder så jeg sank i til godt over knerne selv med ski på. Pulken veide rundt 40 kg og kombinert med javn stignig ble endel svettedråper fellt.
Vi gikk over nedre og øvre Afdalstjønne og videre oppover. Da vi hedde gått i fire og en halv time var vi kommet opp til austre Søltjønne. Buddy begynte å bli sliten etter baksingen i sneen og jeg begynte å merke det jeg og så vi slo leir på Søltjønne som ligger kun 6 km i luft-linje fra Mårbu turisthytte. Vi hadde tilbake lagt 11,5km. Været skiftet fra sol til snø også denne dagen,men vinden var stabil på kuling fra vest. Men utover kvelden klarnet det opp og det ble riktig så fint. Det ble en deilig kveld i teltet med spising og lesing. Det gikk i "Shjetlandslarsen" denne gangen.

   
Jeg gjorde litt forandringer på utstyret denne kvelden:
1. Forflyttningen gikk veldig sakte.2 til 3 kmt. Jeg brukte helfeller under skiene noe som gjorde at det ble lite eller ingen gli. Tok derfor fellene av og smurte med blå smøring. Det gir jo selvfølgelig bedre gli,men dårligere feste.
2. Jeg brukte store ullsokker. Fikk endel gnagsår. Bestemte meg for og prøve fleese sokkene neste dag. 
Begge forandringene viste seg og fungere svært bra.Nok en nyttig erfaring rikere.

Leieren på austre Søltjønne. Teltet kan sees som en prikk i det fjærne. Det ble en deilig kveld på fjellet.

Utsikt vestover mot Vikbekk-fjellene. De ligger på vestsiden av innsjøen Mår.

Solen på vei ned. Mørke skyer bygget seg opp i vest.Hmmm.......

Utpå natten begynte det å snø stadig tettere og da vi skulle ut av teltet på morgenen måtte jeg nesten grave meg ut.
Det kom mye snø iløpet av natten.

Pakket og klar til dagens marsj. Den fine utsikten fra igår var erstattet med snø og tett tåke.

Planen for dagen var egentlig å gå videre vestover til den selvbetjente turisthytta ved Mårbu, men vi besinnet oss og la heller kursen østover og tilbake. Noe som seinere viste seg og være en svært så riktig avgjørelse.
Det tok sin tid å grave fram og pakke ned leieren,men vi var klare til å gå ca kl ni.
Denne veien gikk det enklere. Med vinden i ryggen og nedoverbakke gikk det som en drøm i forhold til dagen før.
Det klarnet opp utover formiddagen og ble riktig så fint vær. Det ble nesten trykkende stille. Stille før stormen.
Stille før stormen. Imingdalen i bakgrunnen.

Vi tok en liten rast i vestennen av Vikvatn. Søre Afdalsnuten i bakrunnen.

Rett før vi kom ut på Sønstevatn braket det løs med en skikkelig storm fra vest. Stillheten var brått erstattet med et volsomt monotont vind brøl. Snakk om og føle at du lever! Det rev og slet i kroppen. Måtte støtte meg til stavene for ikke å velte. Snøen føk i voldsom fart over bakken. Og Buddy begynte å tvile litt på om han syntes dette var no morro. Selv om han stod intill bena mine,var det vanskelig å se han imellom pga av snø-drevet. Han knep øynene igjen og begynte å pipe litt og  det har jeg aldrig opplevd før med han på tur. Hadde medfølelse med han da. Men eneste løsningen var å forsette over vannet og tilbake til bilen så fort som mulig. Det var ca 12km i luftlinje.
 
Det ble en utrolig spennende og utfordrende opplevelse. Dette er noe av det en villmarking vill oppleve; kjenne naturens ærlige utrykk på kroppen. Enten det er sol og pent eller storm og snø,så er det ingenting annet enn inmponerende!
Vi kom oss fint over vannet og Buddy var ikke sein med å hoppe inn i bilen å slikke på isvullene som hadde frosset seg inn i pelsen hans. (Han fikk ingen skader av turen.Har sjekket han grundig.)
Imingfjell vill jeg tilbake til.Apsolutt og anbefale
 
Stormen i anmars.

Utrolig hvor fort været skifter i fjellet. Her begynner lyset å forsvinne.

Buddy kom springende med senket hode i det vinden tok til. Han holdt seg tett inntil meg resten av turen.

Dette er sikten vi hadde. Ingenting. Bildet er tatt midt ute på Sønstevatn. Man setter enda større pris på godværsdager når man har følt dette på kroppen. Fasinerende!

Endelig fremme ved bilen. Tror Buddy hadde fått nok av vinterfjellet. Men bare for denne gang......