Vikbekkfjellet
(Hardangervidda)

14.-17.Juli

2011

Kart over ruta (rød strek)

For tredje gang på like mange år legger Buddy og jeg i vei innover i Vikbekkfjellet, øst på Hardangervidda.

Vikbekkfjellet kan grovt avgrenses til område mellom Mår i øst. Viervatnet, Grytefjorden og Geitebufjorden i sør. Kallungsjåen med Slettåi vassdraget i vest. Og Viuvatnet i nord.

De to foregående turene har vært i de sentrale og vestlige delene av fjellet. (se turrapporter)

Denne gangen er det de østre områdene av dette fjellområde som skal utforskes.

Det er Juli og midt i fellesferien, men allikevel er jeg ikke redd får å måtte gå i “kø“. Dette er et område av vidda som er lite besøkt av den vanlige fotturist.
Her er ingen merkede stier eller hytter, og det er stedvis masse stein og ur som gjør det litt krevende å ta seg frem. Desto mer spennende for oss som ønsker å være alene.

Vi starter fra parkeringen på Synken ca 6,5 km nord for Kalhovd turisthytte. Det er varmt, lett bris fra sørøst og sol. Klar for tur.

 
Synken er et perfekt startsted for turer innover på de østre delene av Hardangervidda. Bilen parkeres på 1120 moh. Prisen er 25 kr døgnet. Innsjøen Mår i bakgrunnen.

Vi følger stien som går fra Synken og over til Reksjåen før vi tar av mot nordvest og selve Vikbekkfjellet.
Jeg følger den samme ruta som i 2009 da jeg var her for første gang.

Utsikt mot nord fra Mårsnos fjellet. Hallingskarvet kan skimtes i bakgrunnen.

Bilde mot nordvest. Bunuten til venstre og Grytselberget til høyre

En liten kaffepause før vi tar fatt på Vikbekkfjellet.

Etter seks syv km kommer vi opp til et lite vann ved navn Holken som ligger omgitt av bratte fjell på alle kanter ca 1290 moh.

Holken er omgitt av høye fjell på alle kanter.

Jeg ser fiskevak over hele vannet, rigger til stangen og fisker langs hele vestsiden av vannet.
Jeg får tre små ørreter før vi kommer til innoset på nordsiden.

Her begynner stigningen opp til vestre Viktjønn som ligger på ca 1360 moh. Her hadde jeg leir i 2009 da jeg var her for første gang.
Vannet er stort sett omgitt av stor steinur på alle kanter så det kan være vanskelig å finne leirplass her, men på odden rett vest for utoset er det en grei plass.

Det er krevende å ta seg frem enkelte steder på Vikbekkfjellet pga mye stein og stor ur. Men det stopper ikke Buddy.

Det er ikke lett å finne leirplass ved vestre Viktjønn.

Denne gangen dreier vi av mot nordøst og legger kursen mot det østre av Viktjønna som ligger noen meter lavere.
Her er det mange fine leirplasser.
Jeg slår opp teltet på en fin morenerygg på nordsiden av vannet, steker ørret og nyter kvelden.

Ved østre Viktjønn er det mange fine plasser å ha leir.

Det blir væromslag i løpet av natten med en kjølig frisk vind fra øst og regn.
På slike morgner er det bare å nyte den varme og gode soveposen så lenge som mulig. Først kl tolv er leieren pakket å dagen kan begynne.

Vi fortsetter videre opp lia på nordsiden av vannet i retning Legerbekktjønnan.

Det er veldig få detaljerte navn på vann og fjelltopper i dette område av Hardangervidda så her er det bare andektere for den som vil.

Terrenget består av stein og atter stein de første kilometerne, men det blir grønere jo lenger nord vi kommer.

Jeg bruker stanga flittig i de vanna vi passerer, men uten resultat.

Men da vi kommer over vannskille på nordsiden av fjellet får jeg øye på et vann nede i dalen hvor det ser ut som en kraftig lokal haglebyge herjer.
Det er små vannringer over hele vannet. Fiskevak!
Jeg takker for innbydelsen å setter kursen ned lia.
En halv time seinere benker jeg meg til med liggeunderlag, primus og kaffe.
Ni små ørreter ligger klare i gresset for steking. Buddy og jeg deler broderlig.
Vannet heter nedre Grytekiltjønni.

Grytekiltjønni. Her venter en god middag for meg og Buddy.

Klokka er blitt åtte og vi slår leir ved Malrakktjønnan. Vannet ligger noen høydemeter vest for Grytekiltjønni.
Rakk akkurat å hive utstyret inn i teltet før regnet styrtet ned, men det klarnet opp utpå kvelden og vi nøt tilværelsen utenfor teltet til mørket falt på.

Leir ved Melrakktjønnan 1320 moh. Etter et par timer med styrtregn, klarnet det opp og solen tittet frem.

Våknet kl halv ni den tredje dagen av at varmen dirret i teltet. Solen stekte på østveggen og da er det bare en ting å gjøre; dra opp glidelåsen, rulle ut i lyngen på utsiden å ønske den fine nye dagen velkommen.
Slike stunder er helt fantastiske!

Jo mer man prøver å beskrive slike stunder jo lenger unna selve opplevelsen kommer man. Må bare oppleves!!

Etter en lang god frokost bestående av kaffe og havregrøt fortsatte turen mot vest.
Vi var nå kommet inn i en betydelig grønnere del av Vikbekkfjellet.
Lyng, gress og morenerygger dominerer terrenget og forflyttningen går som en drøm.

Det er varmt. Luften står stille. Det er høysommer på vidda.

Myggen er svært tallrik i år. Jeg har faktisk ikke opplevd maken til mengder noen gang tidligere.
Selv ikke på Finnmarksvidda.
Det føles som jeg har på en svevende, levende frakk av mygg rundt meg.
Når havregrøten skal spises må jeg dekke over gryten for hver skje, vist ikke er det et svart belegg av mygg over hele grøten på ett sekund. Men mye mygg betyr godt fiske.

Det nærmer seg lunsjtid da jeg ankommer et lite vann som jeg ikke husker navnet på…..i hvert fall ikke nå…… Det er ingen vak å se. Vannet ligger tilsynelatende helt dødt og livløst.

Litt halvhjertet hiver jeg ut en liten kobber farget spinner som lander med ett lite plopp på den speilblanke vannflaten.
Det hugger til.
Ryggen går automatisk opp i rett og adrenalinet er i hundre på et blunk. Fast fisk!!

Jeg lander en fin ørret noen pirrende minutter seinere.

Til lunsj blir det to fine ørreter. En god stund!

Middag!!

Vi fortsetter på fint underlag videre vestover og kommer etter hvert opp på en av mange topper i område med fellesbetegnelsen Svartberg nutan. Toppen ligger på 1440 moh.
Her åpner det seg et skue jeg sent vil glemme; 360 grader sikt over hele Hardangervidda!!
Jeg er ingen tinderangler, men skjønner hvorfor mange streber etter toppene. For en utsikt!!

I nord ser jeg Hallingskarvet, og Hardagerjøkulens ville isbre lyser over seks mil unna. I nordvest troner Hårteigen og i sør ser jeg den majestetiske Gaustadtoppen.
En mild fønvind fra vest stryker om oss, solen skinner og det er varmt. Inntrykkene er mange. Buddy og jeg blir stående her lenge å bare nyte.

Buddy i fin positur med Sletteidvattni i bakrgunnen.

Bilde mot nord. Hardangerjøkulen troner i bakgrunnen.

Hårteigen kan skimtes i bakgrunnen.

Buddy vet å nyte god utsikt....

Etter et par timer setter vi kursen mot sør.
Retning Viktjøn. Planen er å ta den siste natten ved Holken ca syv km lenger sør.
Her begynner terrenget igjen å bli mer krevende med masse stein og ur.
I slike områder er det helt avgjørende å bruke øynene flittig. Lese landskapet. Bruke tid på høydedrag med utsikt for å planlegge ruta videre.

Vi ankommer Holken utpå ettermiddagen å slår leir. Tre små ørreter ligger i pannen før kvelden siger på. De siste for denne gang... 

Tilbake ved Holken. Vi slår leir ved utoset på sydsiden av vannet.

Dag fire rusler vi på stien tilbake til Synken hvor bilen står parkert.

Vikbekkfjellet har nok en gang imponert meg.
Fiske har vært godt. Spennende og variert terreng og sist, men ikke minst; jeg har ikke sett snurten av andre mennesker, og det midt i fellesferien!

Jeg anbefaler sterkt en tur inn i dette område.

Husk godt fot tøy med god ankel støtte!!!


Video: http://youtu.be/pPMuRS0pF9w