PADLETUR I
ROGEN NASJONALPARK
(Sverige)

En ikke helt vellykket tur...eller kansje..
5.-7.Okt 08

Lørdag 4. Okt røk det opp til årets første snøstorm i Femund traktene. Det var ikke helt etter planen min som var og tilbringe en hel uke i kano i Rogens nasjonalpark og Femundsmarka. Det skulle vise seg at det var ikke det eneste som ikke gikk helt som jeg hadde planlagt denne turen.

Bilen ble parkert på Kjàringsjòvallen ved villmarksvegen som går fra Tànnàs og slutter ved Kjàrinsjòn øst for det store Rogen vannet.
Det var allerede mørkt da jeg kom dit så jeg slo leir i skogkanten rett ved veien.
Vinteren kom veldig brått på, men jeg hadde selvfølgelig tatt høyde for snø og vinter  når jeg pakket og forberete turen.

Område ligger på mellom 700 og 800 moh og preges av spredt furu skog og utallige små og store vann. Et paradis for padlere og villmarksfolk. 

Mandag morgen våknet jeg av at regn og sludd pisket på teltet og det blåste en frisk NV kuling, men jeg var kjapp med frokosten gledet meg til å komme igang å utforske området. Det låter nesten litt rart selv for meg når jeg sitter her i ett varmt og deilig hus og skriver dette, men sånn er det alltid når en starter en tur en har gledet seg til lenge. En deilig følelse!

Men i min iver etter og komme igang gjorde jeg en utilgivelig tabbe her som skulle få konsekvenser...

 

Mad kano gjennom skogen.

Kanoen måtte først slepes ca en km gjennom skogen før jeg var ved vannet. Snøen gjorde denne jobben enkel. Kanoen fungerte ypperlig som pulk.

Målet var ett vann som het Òster-Vingarna. Vannet preges av masse viker, holmer og skjær noe som gjør det morro og padle i.

Det blåste NV kuling og gjorde padlingen tiltider krevende selv i ett så oppstykket vann som dette. Det var viktig og holde seg i le av odder, holmer og skjær.
Vi tok iland på noen av holmene vi paserte underveis for og strekke på bena.

Jeg gjorde meg kjent med dette vannet før jeg utpå ettermiddagen la iland på syd enden for og dra kanoen over land ca en km til et noe større vann på sydsiden som heter Stor-Tandsjòn hvor jeg etter planen skulle slå leir for natten. Men som nevnt tidligere gikk ikke allt etter planen.

Da vi etter en stund hadde funnet oss en fin liten holme på Stor-Tàndsjøn vi kunne slå ler på, oppdaget jeg til min store forferdelse at teltstengene var sporløst borte!
Jeg lette igjennom kanoen og sekken ett utal ganger før jeg måtte innse at jeg rett og slett hadde mistet dem. Det hadde allerede begynt og mørkne og det hastet og finne en løsning.

Når man befinner seg  under tregrensen er det ikke noe kunst og sette opp teltet uten stenger. Man bare spenner opp bardunene til de nermeste treene og holder det oppe på det viset. Men de treene som var der vi var sto svært spredt så jeg hadde ikke barduner som var lange nok. Og da også pluggene var borte og det blåste forstatt kuling, bestemte jeg meg for og ta halen mellom bena og prøve å komme meg tilbake for det ble helt mørkt.

Jeg vekselsvis padlet og bærte kanoen de drøye åtte km tilbake til utgangspunktet hvor jeg hadde sist leir, og ganske riktig; posen med stengene og pluggene lå i sneen der.

En utilgivelig feiel som aldrig skal gjenta seg! Hadde dette feks skjedd på Børgefjell, hvor dagsetappene kunne komme opp i to mil og det ikke er noe vegitasjon over 30 cm over bakken, eller Hardangervidda vinterstid kunne dette blitt virkelig kjedelig.
Skjærpings!!!!



 

Etter at utstyret var komplett igjen padlet jeg ut til en av de nermeste øyene hvor vi endelig kunne slå leir i mørket. Endelig!!

Buddy har gått i dyp søvn i Biltema soveposen sin. Han var nok litt oppgitt over sin eier som kunne begå en sånn tabbe!

Noen ganger kan en virkelig lure om ting som skjer i hverdagen virkelig er tilfeldig eller ikke. 
Da jeg våknet dagen etter var det blikk stille og bein-kaldt. Is på vannet!

Is er ikke kanopadlerens beste venn. Men takket være gårsdagens tabbe med teltstengene var jeg nerme land og kunne derfor uten altfor stor anstrengelse bakse meg iland.
Hadde jeg hatt leir på på Stor-Tandsjòn som opprinnelig planlagt, hadde det blitt ett slit uten like for og komme meg tilbake.

Det var en nydelig kald morgen som jeg nøt i fulle drag før jeg pakket sammen for og returnere.

Det var nå bare Tirsdag og jeg hadde jo flere dager til rådighet, så etter litt fram og tilbake bestemte jeg meg for og dra til Sølensjøen som ligger SV for Femunden. Det er en mye større sjø og er sikkert isfri tenkte jeg.

Nok ett villmarks eventyr ventet.(Se neste turrapport)

Klar og kald morgenstund i villmarka.

Isen var ikke mer enn 0,5.-1cm tjukk, men det skal ikke mye til for og gjøre padling vanskelig. Den skar som glass-plater inn i kanoen.