Børgefjell


20.-27.Aug 2008

Etter 106 mil og 13 stive timer bak rattet annkom vi Stekenjokk som var vårt utgangspunkt for vår lille visitt i denne herlige villmarka; Børgefjell.

Stekenjokk er ett høyfjellsplatå som ligger i Sverige,ca 8 km fra norskegrensen. Jeg valgte å starte denne turen herfra fordi man allerede er på ca 780 mtr og det er derfor flatt og fint å gå innover mot Børgefjell nasjonalpark imotsettning til feks Majavatn på vestsiden av parken som ligger på ca 310mtr.

Stekenjokk.

Min faste turkammerat labradoren Buddy og jeg la kursen vestover mot Saksinvatnet som var målet for denne første etappen. Det var en spesiell forventnigsfull følelse i kroppen da vi krysset grensen og dermed var inne i den flotte nasjonalparken Børgefjell.

Mange mener dette er den flotteste villmarka i Norge!

Jeg har lest og forberet denne turen en stund og har derfor dannet meg ett tankebilde over hvordan jeg tror det er der inne denne store villmarka. Men det er ikke alltid forventningen står til realiteten. Det gjorde den her.

Allerede før 2.verdenskrig vedtok Den Norske Turistforenig at Børgefjell skulle ligge som en villmark for dem som ønsket og møte naturen på dens egne premisser. Her er ingen tilrettelagt turisme,ingen merkede stier bare stor,mektig og urørt villmark som viser sitt sanne "jeg".

Etter 11 km rolig gange slo vi leir på en liten gresslette i vest enden av Saksinvatnet ved utoset.

Det er alltid en spesiell følelse når en spenner opp teltet for første gang på nye områder. Det er er vanskelig og forklare,men det er rett og slett bare deilig!

Full av forventning monterte jeg fiske-stanga for og gjøre de første spede kast i denne nasjonalparken som jeg har hørt har ett fantastiskt fiske. Bare deilig fet ørret som er knallrød i kjøttet. I enkelte historier jeg har hørt herfra får en inntrykk av at en nesten bare kan plukke fisk med bare hendene.... Ikke rart jeg var temelig skuffa da jeg måtte returnere til leieren etter et par timers resultatløs fisking.Hrrrmfff......

Ja ja,det blir nok bedre ettervært tenkte jeg da jeg satt og rørte i grøt-gryta utpå kvelden.

Fra sydsiden av Saksinvatnet mot fjellene på østsiden.

Første leieren på vest siden av Saksinvatnet. Jeg brukte Hel sport Nordmarka 3 teltet på denne turen. Deilig med litt ekstre plass.

Dag to fortsatte vi videre mot vest og senere nordvest forbi Raentserenmehkie. Her er det ett fantastiskt område med utallige små og mellom store vann, men det var det visst fler som viste om for her var det skuffende mye søppel og skrot som lå rundt etter gammle leirplasser. Det gjør unektelig noe med villmarksfølelsen når en må gå i sikk-sakk mellom blikkbokser og gammle bind.....(med vinger)....

Det er mange som er flinke til og brenne avfall etterseg,men det er ikke mange som har skjønt at aliminiums-folie ikke brenner. Men når det er sakt så var det bare i dette området på hele turen jeg så slikt.

Navnløst vann 958 med nord siden av Jetnamsklumpen i bakgrunnen.

Vi krysset Ranserelva uten problemer og la kursen opp mot det østre Reinhornvatnet hvor vi slo leir. Vannet ligger på 1056 mtr og består egentlig av ett stort og tre mindre vann. Her hadde vi nydelig utsikt nedover mot Ranser dalen og Ranservatnet.

Det flate området Raentserenmehkie besto av mange små og mellom store vann. Ratetinden i bakgrunnen.

Øvre del av Ranserelva. Veldig lav vannføring.

Ranserelva med Goeblehketjahke i bakgrunnen.

Jeg hadde akkurat kokt meg en kopp kaffe å lå og slappet av i teltet da jeg hørte stemmer på utsiden. Jeg kikket ut og der sto det ett hyggelig par med store sekker på ryggen og hilste blitt. De hadde gått fra Tippling området over Rotnan dalen og hadde hatt en ovenatting i Ranserbua som de forøvrig skrøt veldig av. De hadde heller ikke fått noe fisk på sin marsj. Felles skjebne,felles trøst. Vi satt og pratet en stund før de fortsatte videre vestover for og finne seg en leir.

Utpå kvelden frisket vestavinden på ganske mye. Liten til stiv kuling med regn. Plutselig smalt det til i den største buen på teltet og stangbrudd var ett faktum. Det var imidlertid min feil; det var ett stang ledd som ikke var tredd helt sammen. Jeg hadde med reserve så reprasjonen gikk glatt. Byddy lå og sov uanfektet inne i det sammenraste teltet under hele seangsen. Snakk om godt sovehjerte!

Leieren ved Reinhornvatnet. Ranservatnet i bakgrunnen.

Repp av teltstang. Buddy sover fortsatt som en stein inne i teltet...

Dag tre fortsatte vi videre mot nordvest over Reinfjella eller Bovtsetjahke som det heter på samisk. Det var temelig steinete visse områder her, men fint å gå. Vi stoppet og fisket i de tre vanna som ligger der; Tjeavleresjaevrieh. Jeg så to store ryggfinner vake her, men tiltross for ihedrig fisking med sluk og spinner ble det ikke fisk.

De dårlige fiske opplevelsene ble fulstendig glemt da vi kom lenger vest mellom Vestre hundfjellet og Gapsfjella. Her begynner skråningen ned mot Simskardelva. Jeg kan ikke beskrive det synet som møtte oss her. De slake gress åsene ned mot dalen med selveste Kvigtinden ruvende i bakgrunnen.

Kvigtinden er det høyste fjellet i Børgefjell nasjonalpark,men rager bare 1699moh.,ikke spesielt inponerende sammenlignet med mange sørnorske fjell på over 2000moh. og vel så det. Men det virker ruvende fordi det ligger for seg selv blant langt lavere nuter og berg. Det var rett og slett helt utrolig fint!

Fra toppen av Reinhornfjellet begynte de ville fjellene i vest og dukke opp. Her er det nord ryggen til Kvigtinden i bakgrunnen.

Da vi begunte nedstigningen mot Simskardelva kom Kvigtinden fram. Kun toppen skjules av skylaget.

Buddy poserer villig med dronniga i bakgrunnen.

Vi tok oss god tid ned mot Simskardelva bare nøt naturen og den totale stillhet som oppstår på fjellet når vinden løyer helt av. Nesten støyende stille.

Lav vannføring i Simskardelva. Tippling dalen i bakgrunnen.

Takket være lav vannføring krysset vi den ellers så strie Simskardelva uten noe problem. Målet for dagen var Båttjønnkoya som ligger idyllisk til ved nedre Båttjønna.

Båttjønkoya er en åpen liten planke bu som står åpen for alle som måtte reke forbi. Den er ikke vedlikeholdt på mange år og bærer sterkt preg av det. Ytterdøren fallt nesten av hengslene da jeg åpnet den og taket lekker som en sil,men koya har stor sjel. Skikkelig villmarksbu!

Hoved hytta består av ett rom med ett lite bord og noen få brisker, en seng med en ikke altfor vellduftende madrass og en liten ved ovn. Rett på innsiden av inngangsdøren er det en liten redskaps bu.

Tværs over det lille tunet var det ett fint skur med utedo (luksus..) og ved-lager.

Vi annkom denne idylliske plassen utpå kveldingen og "sjekket" inn. Vi hadde gått skarve 13 km fra leieren ved Reinhornvatnet. Det ble en nydelig kveld i denne koya.

Det var en veldig spesiell opplevelse. Da mørket fallt på tente jeg stearins lys og nøt den totale stillhet kun avbrutt av Buddy sin snorking på den for han etterlengtede myke madrassen. Jeg ble sittende lenge utover natten og lot bare tankene fare. En kan jo bli sentimental av mindre.

En liten pust i bakken i maleriske omgivelser.

Båttjønkoya er falleferdig, men har virkelig sjel over seg.

Kvelden faller på, været klarner opp og månen står opp over nordre Børgefjell. Vakkert!!

Rolig Lørdagskveld i koya. Brukte tiden til og skrive litt dagbok.

Da vi våknet dagen etter var det Søndag og jeg bestemte meg for og ta en hviledag her i Båttjønnkoya. Man skal jo holde hviledagen hellig......

Vi koste oss og slappet av hele dagen. Buddy som ikke har problem med og sove 90% av døgnet nøt dagen i sengen, mens jeg tok noen små turer i nærområdet. Været hadde etter mange sure dager klarnet opp og det ble riktig så fint.

Jeg greide å lure ti ørreter fra øvre og nedre Båttjønna denne dagen. Det smakte godt til kvelds det!

Hviledag er hviledag.

Det var i dette området det var størst tetthet av reinsdyr på denne turen. Her med dronning Kvigtinden i bakgrunnen.

Det hvite reinsdyret på bildet holdt seg rundt hytta de dagen jeg var der. Hyggelig selskap tenkte jeg. Deilig mat tenkte Buddy.........

Her sees nedre Båttjønna med koya nede til høyre. Vestre Tipplingen i bakgrunnen.

Fisking i øvre Båttjønna.

Vakkert!!!!

Dag fem gikk turen videre. Jeg hadde egentlig tenkt å gå ned i de mer lavereliggende områdene ved Tipplingen, men da været fortsatt smilte til oss Mandag morgen la vi kursen sydover mot Kjukkelområdet og det angret jeg ikke på. Vi krysset Simskardelva og Storskavelbekken uten problem og fortsatte over Gammalkallfjellet.

En må ha vært her for og skjønne hvor fint det er;

Slake gressdekte åser med små vann og nydelige blomster og det ruvende og fantastiske Kvigtind massivet som skaper en voldsom kontrast til den "snille" naturen rundt.

Det er førøvrig noe av det som gjør Børgefjell så enestående; nettopp dette med de store kontrastene i naturen. Fra harmløse blomsterenger og gress-sletter til de villeste fjell og ugjestmilde tinder. Det er kontastene som skaper liv. Det kan førøvrig overføres til livet ellers også; Uten kontraster ville livet blitt monotont og kjedelig.

Det lettgått tereng her i området mellom Tipplingen og Kjukkel området.

Storskavelbekken kommer fra isbreene på Kvigtinden. Ikke mange storskavler og se her nå.

Store Kjukkelvatnet.

Da vi kom ned til Store Kjukkelvatnet tok vi av mot øst opp Steinlægda med kurs for Steinvatnet. Som navnet tillsier var det mye stein her, og det ble mer og mer etterhvert som vi nermet oss Steinvatnet.

På sydsiden av vannet dukket det plitselig opp to eldre karer av den gammle gode sorten. De kom gående i noen gamle utgåtte lærstøvler,nikkers og noe som minnet om gammle rallarhatter på hodet. Jeg følte meg nesten litt forlegen der jeg sto i Recon gore tex dress og GPSèn dinglende i bryst-remmen. "Vi bruker sola og kompasset vi" sa den ene av karene da han så GPSèn. Jeg ville fortelle dem at jeg også brukte gammelmåten jeg med kart og kompas, men bet det i meg. Skjønte at de var eldst uansett...

De hadde gått her i Børgefjell hvert år i 30 år og viste hva de snakket om. De kunne fortelle at fisket hadde blitt dårligere og dårligere de siste årene her inne. Hvorfor viste de ikke, men det var fakta. Det var ikke uvanlig å dra to-kilos ørreter nesten overallt her for ti tjue år siden. De hadde heller ikke fått fisk på sin til da fire dagers tur. En liten trøst for meg.....Hadde ikke fått fisk siden de i Båttjønna.

Fra Seinlægda øst for Store Kjukkelvatnet. Her var vi virkelig kommet inn i de grå områdene av Børgefjell. Sterk kontrast til orådene vi var i tidligere på dagen.

Fra sydsiden av Steinvatnet. Fjellene i bakgrunnen ligger øverst i Viermajælla.

Det blåste en frisk vind fra syd som tiltok utover ettermiddagen, så vi slapp oss ned i Viermadalen for og slå leir der. Nok ett utrolig fint område.

Vi slo leir ved navnløs løk 905. Drøye 16 km var tilbakelagt fra Båttjønhytta denne dagen..

Viermajælla med Viermavatnet i bakrunnen. Denne dalen var urtolig fin!

Leieren ved navnløs løk 905.

Da jeg våknet i åttetiden på morgenen dag seks ristet det voldsomt i teltduken. Væromslag. Tunge grå skyer lå over Store Børgefjellet og sterk vind fra øst. Det passet ikke helt inn i planene mine for dagen som var og prøve å komme over fjellet på sydsiden av Goeblehketjahke og videre ned til Jetnamsvatna på østsiden.

Tok meg god tid til frokosten i håp om at været skulle bedre seg. Det gjorde det ikke.

Da vi var klare til og legge i vei, lå det tette grå skylaget helt ned mot 900mtr.

Vi satt kursen opp mot isbreen på sydsiden av Flåfjellet.

Sikten var dårlig, men det var helt fint å gå over her.

Da vi kom på toppen var været bedret seg betraktlig og Jetnamsklumpen kom til syne på den andre siden av dalen. Vi hev oss ut på isbreen og akte ned fjellsiden.

Morro!

Mørke tunge lave skyer over fjellet vi skulle over denne dagen.

På vei ned isbreen på østsiden av Flåfjellet. Buddy hiver seg fryktløs utfor og er allerede lagt forran. Tøffing!

Kvelden ble tatt på sydsiden av nedre Jetnamsvatnet hvor det er mange fine leirplasser og ta av. Store flate gress sletter overallt og ikke overaskende; Storslått natur.

Vi lå nå kun ca to km fra svenskegrensa og den drøye 10 km lange turen tilbake til Stekenjokk skulle gjøres unna dagen etter. Dette var altså siste leieren i Børgefjell for denne gang og tankene om den siste uken her i villmarka surret i hodet.

Øvre Jetnamsvattnet.

Det er nok av fine leirplasser på sydsiden av Jetnamsvatnet. Her ble den siste natten tilbrakt på denne turen.

Det har vært en utrolig fin tur.

Jeg har sett den grønne og frodige delen av parken;

da tenker jeg spesiellt området mellom Tipplingen og Kjukkelvatnet.

Og den mer grå delen av parken med området ved Steinvatnet,Goeblehketjahke og Store Børgefjell som gode representanter.

Området har en slags dragende ensomhet over seg som er fasinerende.

Fisket har vært gjennomgående dårlig, men den store natur og villmarksfølelsen har har fullstendig overskygget skuffelsen over manglende fisk.

Båttjønkoya var også en fin opplevelse. Anbefaler sterkt ett besøk der om du skulle vandre forbi.

Neste gang jeg skal hit har jeg lyst å sjekke ut de sørvestlige delene av parken. Namsvatnet,Bleikarvatnet Jengelvssdraget og vidre nordover. Men det får bli neste år.

Ta en tur til Børgefjell!!!!

Her er ruta i grove trekk.

Oversiktskart for de som ikke vet hvor Børgefjell er.