Første gang alene på Hardangervidda.

Den første turen.
Hardangervidda
Okt.2005
 
(Dette er den første telt turen jeg hadde alene. Det var her det virkelig begynte å brenne i villmarkshjertet)











Dag1.

Endelig på tur! Tre til fire deilige dager alene på Hardangervidda ligger forran meg. Hvor jeg skal gå eller  hvor lenge jeg blir vet jeg ikke. Skal bare ta dagene som de kommer. 

Med meg har jeg den nye turkammeraten min,Buddy. Han er en fire måneder gammel brun Labrador. Han er ivrig og lærevillig og jeg håper jeg kan bruke han som kløvhund om noen år når han har vokst seg til. 
 
Denne turen ble lagt til Hardangervidda syd.
Jeg tok av RV37 ved Rjukan fjellstue og kjørte inn til Ormefit. Det er nok ikke den mest brukte innfallsporten til vidda,men det er helt greit å begynne turen her. Bakdelen er at etter eks-antall timer i bil,kan den bratte lia opp på vidda virke som en litt brutal start,men det er like greit å tråkke til med en gang. 

  Det var begynt å skumre litt da vi endelig kom oss opp på vidda så jeg fant en fin leirplass på vest siden av Våerskarven. Nydelig vær,stjærneklart og fullmåne.
Gleder meg til noen dager her oppe nå. Frihetsfølelse!

Den kjente røde T-en med Ormefitlia i bakgrunnen.

Dag 2.

Denne første natten alene på vidda var kald og nesten søvnløs. Det var fullmåne og helt stjerneklart så jeg ble sittende å nyte synet av vidda og fjellene rundt som lå badet i et kaldt,blått og nesten trolsk lys. En føler at stjernene er så nerme at en nesten kan ta på dem. Det må oppleves!!

Dagen begynte med at dagstursekken ble pakket med litt kaffe og lett lunsj. Teltet og resten av utstyret ble værende igjen på leirplassen.

Støvlene ble styrt videre norover på DNT stien i retning Skarketjønn, her tok jeg  av mot NV i retning store Sandvattn som ligger rett vest for Fagerhaugen. Da vi kom fram til vannet, åpenbarte det seg en deilig sandstrand med en liten fin gresslette på oversiden. Og sammen med den speilblanke vannflaten og fjellene rundt,var dette intet mindre enn den perfekte leirplass. 

Buddy begynte å bli litt sliten. Ikke allverden en fire måneders valp orker,så jeg la han derfor i sekken og gikk den drøye times lange marsjen tilbake til den gamle leieren og pakket denne ned.
Kl tre var den nye leieren satt. En drømme-leir. Intett mindre!


Det ble en vanvittig fin kveld ved store Sandvattn. 
Buddy gikk rett i koma etter at kveldsmaten var fortert og de seine kveldstimer seg innover vidda mens jeg satt på utsiden av teltet og bare eksisterte.

  Det og være helt alene med denne storslotte naturen er bare helt fantastisk!! Naturen har ett rent og uforfalsket språk her oppe.
 I likhet med havet. Den kan være fløyelsmyk og vennlig og sekunder etterpå djevelsk,rå og drepende. Denne kontrasten gjør meg ydmyk og fyller meg med dyp respekt for vilke krefter som bor i moder Jord! . 
 

Idyllisk i øst enden av store Sandvattn.

Tok en liten kveldstur langs nordsiden av vannet. Bilde er tatt mot øst. Gaustadtoppen (1883moh) kan skimtes i bakgrunnen.

Buddy fire mnd. gammel. Nyter kvelstunden sammen med sin eier. Det blir mange fine turer fremmover for oss to.Fagerhaugen i bakgrunnen.

Stor opplevelse!

Dag3.
Våknet til nydelig vær. Sola skinner på teltduken og jeg hører vannet skvulper på stranda nedenfor,Buddy strekker seg søvnig ut ved siden av meg og en ny deilig dag ligger forran oss. Tiden går med til og tasse litt rundt,sanke litt ved,ta noen små turer opp på de nermeste toppene,fiske litt og ellers bare nyte fjellivet.

     Det blir ikke noen km rekord på denne turen, men det er jo heller ikke målet. Formålet med denne turen for meg er bla. og få mer erfaring på det å være alene på tur med allt det medfører. Ikke minst psykisk.




Nok en deilig dag.

Buddy leker på den lille sandstranden "vår".

Dag 4.

Våknet til nok en deilig dag. Frokosten ble fortert og en siste kaffekopp kokt på vannet fra Sandvattnet ble nytt til siste dråpe før leieren ble pakket ned.

    Dette ble en usedvanlig rolig tur. Hadde vell egentlig planlagt å vandre mye mer,men sånn ble det ikke. Dette ble mer en tur hvor jeg smakte forsiktig på det å være alene på fjellet med alle de inntrykkene og psykiske spenningene som følger med.
Det har vært utelukkende positivt! 
Det har vært en fantastisk tur! Dette blir ikke siste gangen!!!!!!!!!!!!!!!